Fine Art Union i Museet for samtidskunst



Foto: Fine Art Union.

En fullstendig utgave av Fine Art Unions performance i Museet for samtidskunst 10.mars er nå tilgjengelig på YouTube, HER. Performancen tok utgangspunkt i stemme og gitar, og er inspirert av den minimalistiske ambientsjangeren «drone» og filosofen John Zerzans alternative evolusjonsteori presentert i boken Future Primitive (1994).

Kunstnerduoen Fine Art Union iscenesetter seg selv og setter forholdet mellom fortid, nåtid og fremtid på prøve. Gjennom performance, video, installasjoner og skulpturer undersøker duoen vante forestillinger om kjønn, makt, språk og fremskritt.

Duoen ble etablert i 2006 som et samarbeid mellom Synnøve G. Wetten (f. 1978) og Annette Stav Johanssen (f. 1979). Begge kunstnerne er utdannet ved Kunstakademiet i Malmø (2009).

Kjell Bjørgeengen live i Museet for samtidskunst

Videostill: Kjell Bjørgeengen.

Gikk du glipp av Kjell Bjørgeengens flotte performance sammen med John tilbury og Keith Rowe i Museet for samtidskunst 24.februar?
Vi har laget en dokumentasjon som nå er tilgjengelig på YouTube, HER.

Live Video!

Søndag 24.februar klokken 15:00 inviterer vi til performance med kunstneren Kjell Bjørgeengen og musikerne Keith Rowe og John Tilbury i Museet for Samtidskunst. Sammen improviserer de med video og musikk.

Kjell Bjørgeengen, som også deltar med to verk i utstillingen, arbeider i krysningspunktet mellom det musikalske og det visuelle, hvor musikken står i et direkte forhold til videobildet. Med levende musikk som et strukturerende element utforsker han hvordan musikk omsettes i elektroniske signaler i videoformat.

Sammen med Keith Rowe og John Tilbury vil han i performancen ”Live Video” eksperimentere med videoens materialitet i forholdet til levende musikk. Signaler fra musikken påvirker Bjørgeengens bilde, og bildet sender signaler som igjen påvirker musikken.

Kjell Bjørgeengen jobber med skulptur, video og installasjoner. Som videokunstner har han vært en pioner i Norge. Bjørgeengen var i perioden 1996 til 2002 professor ved Statens Kunstakademi i Oslo og har stilt ut og opptrådt med sine performancer ekstensivt

Keith Rowe blir sett på som den elektroakustiske improvisasjonens gudfar, og spiller preparert liggende gitar. Han forlot tidlig tradisjonelle gitarteknikker, og har ekspandert fra tradisjonell jazz, til frijazz og friimprovisasjon. På midten av 60-tallet var han med på å grunnlegge improvisasjonsbandet AMM, og senere M.I.M.E.O.

John Tilbury er pianist. Ansett som en av de fremste fortolkerne av Morton Feldman, Terry Riley, Cornelius Cardew og John Cages musikk. Har siden 1980 vært en del av AMM, og spiller også i M.I.M.E.O. sammen med Keith Rowe.

Foto og videostills: Kjell Bjørgeengen.

Vanilla Riot live på utstillingsåpningen 14.februar

Foto: Nasjonalmuseet.

Utstillingen "PARADOKS. Posisjoner innen norsk videokunst" åpnet i Museet for samtidskunst torsdag 14.februar. Vanilla Riot spilte gjorde en live performance, og vi har dokumentert den for deg som ikke hadde anledning til å være tilstede.

Vanilla Riot består av Bostjan Simon (Slovenia) på klarinett/live-elektronikk, Stephan Meidell (Norge) på baritongitar og elektronikk, akkompagnert av Roel Van Doorns visuelle effekter. Bandet er inspirert av samtidsmusikk, jazz, electronica og eksperimentell metal, bl.a. John Cage, Meshuggah, Steve Reich, Autechre, Ligeti, Messiaen og Steve Coleman.

Du finner dokumentasjonen på YouTube, HER.

 

Snart utstillingsåpning!

Det nærmer seg utstillingsåpning! 

Over ser du noen bilder tatt i museet de siste dagene, av installeringen av Sven Påhlssons videoinstallasjon "Running High" i overlyssalen, gamle tykke TVer som kommer til sin rett, byster fra Nasjonalgalleriets samling som skal brukes i Marianne Heskes installasjon "Hall of Fame" og helt til sist to av våre dyktige teknikkere som arbeider med å få veggteksten på plass.

Bildene ble først publisert på instagram, du finner oss her instagram.com/nasjonalmuseet

Exhibition texts

The exhibition is mainly mounted chronologically. This way you can follow the development of Norwegian video art from the 1970s to the present. We show a range of historical works, starting with the early monitor-based videos and moving on to advanced technological installations. The exhibition is divided into eight themes referring to crucial intersections between techno­logical and art-historical developments in Norwegian video art. The themes are not mutually exclusive, an artist or a work of art can fit into more than one theme at the same time.

A conceptual foundation – Self-reflexivity and time
The emergence of video in the 1970s had close links to concept art. Concept art challenged the traditional techniques of painting, sculpture, graphic art and drawing. So did video art, there were no pre-existing conventions to govern what a video work should be. The reflexive possibilities inherent in the video camera as a tool allowed artists to mirror their own role as creative agents, and the audience’s response to their work. With its capacity for instantaneous and delayed playback, video technology enabled artists to engage in immediate and direct dialogue with the viewer, a type of involvement that was new.

Marianne Heske, Kjartan Slettemark, Morten Børresen
 
The material dimension – Sound and image
In principle, the video image is immate­rial and transient as it cannot be touched and is in motion. The material­ity of video is different from that of other media, which have surfaces or structures that can be physically touched and examined. The video image is flexible and unstable; its final form is not inalterably bound by the time and place when it was shot, or by a particular frame, as is the case in film and pho­tography. Nonetheless, we can still talk about the material aspect of video. The audiovisual product depends on how the signals that control the sound and image are varied both horizontally and vertically.

Kjell Bjørgeengen, Jeremy Welsh, Morten Børresen, Kristin Bergaust

The formal dimension – Composition and time
Many of the artists with a background in photography and painting who turned to video focused on the aspect of form. Works from the 1970s and 1980s still show the influence of late modernism, often combined with an expressive or conceptual idiom. The concern with form finds expression in strict compositions that emphasize the material dimension, not in an audiovisual sense, but in the detailed rendering of the motif. Artists frequently chose a single subject, with fixed camera angles and cropping, which evolved over time.

Per Maning, A K Dolven

The virtual – An expansive medium
The con­nection between analogue and digital forms of expression is crucial to the idiom of digital simulation. It is the relationship between audio and image that defines the specific character of video, both in analogue and digital video works.  With the emergence of digital techniques the possibilities in construction and reconstruction of images and sound were expanded. This is also where we find the foundation for the development of virtuality, with its computer-generated environments that mimic reality.

Sven Påhlsson, Matias Faldbakken

Performance – Time and context
Concept art’s emphasis on the proces­s offered fertile ground for the development of performance art, which uses the human body to express the ex­perience of time, space and materiality. The documenting of performances, actions and happenings was not initially intended as autonomous works of art. Material produced in this way was mostly viewed as a supplementary component in a broader process. But as concept art gradually gained institutional acceptance, the video documentation of performance works began to develop in new directions.

Elisabeth Mathisen, Marit Følstad

Identity – Staging and role-play
Questions of identity entered the agenda in the 1990s, with the debates about gender and sexuality that formed the core of “queer theory”. One book that proved particularly influential was Judith Butler’s Gender Trouble: Feminism and the Subversion of Identity (1990). In this work, Butler introduces a performative theory that assumes unstable categories of identity thus re­jecting the fixed traditional categories of gender and sexuality. The explora­tion of body, gender and identity was a characteristic feature of Norwegian art in the 1990s.

Knut Åsdam, Ole Jørgen Ness, Lotte Konow Lund, Narve Hovdenakk

A shift towards film – Documentary and fiction
The increased use of video in the general public had great impact on Norwegian video artists.  The amateur documentary – material shot on handheld cameras, often unedited, with a casual approach to lighting and scene selection – entered into video art. This gave rise to a new genre of art documentary that combined features of amateur film with the devices of es­tablished documentary and fiction films. In the 1990s Norway saw a considerable growth in this kind of documentary, a form that continues to flourish.

Jannicke Låker, Bodil Furu, Per Teljer, Lars Laumann, Jason Havneraas

Poetic narrative – The mediated image
Digital technology provides an infinite number of possibilities for audiovisual change. With the development of high resolution images artists have taken a new interest in exploring the materiality of video in a poetic expression. By interlacing photography, film and video, new ways of storytelling present themselves. In this context the artist has the freedom to choose between a variety of materials in the form of photos, film, old television broadcasts and video-clips downloaded from the internet.

Trine Lise Nedreaas, Mai Hofstad Gunnes, Unn Fahlstrøm

Tekster til utstillingen

Utstillingen er i hovedsak montert kronologisk. Slik kan du følge videokunstens utvikling fra slutten av 70-tallet og frem til i dag. Vi viser det historiske spennet fra tidlige monitorbaserte verk, med lavoppløselige bilder, til høyteknologiske kompliserte installasjoner. Utstillingen er ordnet i tematiske grupper.  Åtte temaer viser til sentrale berøringspunkter mellom den teknologiske og den kunsthistoriske utviklingen av videomediet i Norge. Disse er ikke gjensidig utelukkende, en kunstner eller et verk kan høre hjemme i flere grupper.

Et konseptuelt utgangspunkt - Selvrefleksjon og tid
Fremveksten av video på 1970-tallet var nært knyttet til konseptkunsten. Konseptkunsten utfordret de tradisjonelle teknikkene som maleri, skulptur, grafikk og tegning. Det gjorde også videokunsten, den forholdt seg ikke til forutbestemte føringer for hva et videoverk skulle inneholde. De refleksive mulighetene som lå i videokameraet som verktøy egnet seg godt for å si noe om kunstnerens rolle i verket, og publikums møte med det. Videoteknologiens muligheter for direkte opptak og forsinkelse skapte en umiddelbar og direkte dialog med betrakteren, som involverte publikum på en ny måte.

Marianne Heske, Kjartan Slettemark, Morten Børresen

Det materielle - Lyd og bilde
I prinsippet er videobildet immaterielt og flyktig idet det ikke kan berøres og er i bevegelse. Forståelsen av det materielle innenfor video er forskjellig fra andre teknikker hvor en fysisk kan berøre overflate og struktur, og undersøke verkets materialitet. Videobildene er fleksible, ustabile bilder som ikke er begrenset av tid og sted da bildet ble tatt, eller en bestemt ramme slik som i film og fotografi. Det går likevel an å snakke om det materielle i videoen. Det synlige audiovisuelle produktet avhenger av hvordan en varierer signalene som styrer lyd og bilde både horisontalt og vertikalt.

Kjell Bjørgeengen, Jeremy Welsh, Morten Børresen, Kristin Bergaust

Et formalt utgangspunkt - Komposisjon og tid
Flere kunstnere med bakgrunn i fotografi og maleri som tok opp video som uttrykk, arbeidet med et formalt utgangspunkt. På 1970-og 80-tallet så en fremdeles innflytelse fra senmodernismen, gjerne i møte med et ekspressivt eller konseptuelt uttrykk. Det formale kom til uttrykk i en stram komposisjon med vekt på det materielle, ikke innenfor et audiovisuelt perspektiv, men i en detaljert gjengivelse av motivet. Det ble gjerne anvendt ett motiv, med en fast kameravinkel og utsnitt, som utviklet seg over tid.

Per Maning, A K Dolven

Det Virtuelle - Et ekspansivt medium
Forbindelsen mellom det analoge og det digitale uttrykket i video er sentralt i diskusjonen om videoens særegne karakter. Både i det analoge og digitale uttrykket er det forholdet mellom lyd og bilde som definerer videomediets spesifikke karakter. Med digitale teknikker utvides mulighetene som ligger i konstruksjon og rekonstruksjon av bilde og lyd. Det er her en finner grunnlaget for utviklingen av det virtuelle, med et dataanimert miljø som etterlikner virkeligheten.

Sven Påhlsson, Matias Faldbakken

Performance -Tid og rammer
Konseptkunstens vektlegging av prosessen skapte grobunn for den sterke utviklingen av performance, hvor erfaringen av tid, rom og materiale resulterte i et kroppslig uttrykk. Dokumentasjon av performance, aksjoner og happenings var i utgangspunktet ikke ment å oppfattes som selvstendige verk. De ble heller sett på som en del av en større prosess. Men etter hvert fikk den konseptuelle kunsten sin plass innenfor institusjonenes rammer, og verdien av videoen som dokumentasjon av performance tok en ny retning.

Elisabeth Mathisen, Marit Følstad

Identitet - Iscenesettelse og rollespill
Spørsmål om identitet ble satt på dagsorden på 1990-tallet med diskusjon om kjønn og seksualitet i forbindelse med ”queer theory”. Judith Butlers bok Gender Trouble: Feminism and the Subversion of Identity (1990) fikk særlig innflytelse. I boken introduserte Butler en performativ teori om ustabile identitetskategorier og forkastet de faste tradisjonelle kategoriene for kjønn og seksualitet. Utforskning av kropp, kjønn og identitet var sentrale temaer i 1990-tallets norske kunst.

Knut Åsdam, Ole Jørgen Ness, Lotte Konow Lund, Narve Hovdenakk

En forskyvning mot filmens uttrykk - Dokumentar og fiksjon
Økt bruk av video blant folk flest fikk stor påvirkningskraft på norske videokunstere. Amatørdokumentaren, med håndholdt kamera, delvis uredigert materiale, uten sterke føringer på lys eller sceneutvalg, fikk innpass på kunstscenen. En dokumentarisk sjanger vokste frem innenfor kunsten som opererte i grensesnittet mellom amatørvideo, dokumentar og fiksjon, og hvor filmens og videoens uttrykk gjensidig påvirket hverandre. På 1990-tallet fikk dokumentarsjangeren en oppblomstring i Norge, en sjanger som fremdeles står sterkt.

Jannicke Låker, Bodil Furu, Per Teljer, Lars Laumann, Jason Havneraas

Et poetisk narrativ - Det medierte bildet
Digital teknologi gir en uendelighet av muligheter for audiovisuelle endringer. Med utviklingen av høyoppløselige bilder har det oppstått ny interesse for utforskning av videoens materialitet i et poetisk uttrykk. Det medierte bildet, med en sammenføyning av fotografi, film og video har åpnet for en ny måte å fortelle historier på. Kunstneren står friere til å veksle mellom flere typer materiale i form av fotografier, filmer, gamle fjernsynsendinger og klipp hentet fra internett.

Trine Lise Nedreaas, Mai Hofstad Gunnes, Unn Fahlstrøm